Nyheter

20.12.2016: Konstruktivt møte med Miljødirektoratet

I lys av siste tids frustrasjon rundt støyveileder og konvertering av eksisterende løyper til nytt regelverk møttes SKFR, SINTEF, SIF og Miljødirektoratet for litt oppklaring forrige uke.

Under møtet diskuterte vi spesielt om støyveilederen og konverteringen av eksisterende løyper i Nord-Troms og Finnmark til nytt lovverk.

Leder i SKFR, Erik Kirkvold og Seniorforsker ved SINTEF, Truls Gjestland

For å ha en uavhengig stemme i møte er vi veldig takknemlige for at SINTEF kunne delta med sin kompetanse. I etterkant av møtet har miljødirektoratet kommet med noen nye presiseringer i sin veiviser miljokommune.no. Det har vært en gjennomgående misforståelse at støyveilederen og dens avstandskrav var en slags absolutt regel for hvor langt i fra friluftsområder og andre interesser en løype må være. Det er viktig å få frem at det kun er der kommunen særskilt har kommet frem til at et naturområde er særlig verdifullt, at de strengeste kravene vil gjelde. Selv her vil de nyere tallene vise at det trengs betydelig kortere avstander, og ikke minst at naturlig skjerming i terrenget, lokale skjerminger og lavere fart vil være tiltak som kan løse mange utfordringer der avstandene blir smalere enn normalsjablonene vil viser.

Her følger de nyeste presiseringene fra miljøkommune, som dere kan se vil arbeidet med å justere tabellen for avstandskravene begynne veldig snart.

Vil direktoratet revidere veiledningen knyttet til støy og snøscooterløyper?

Miljødirektoratet har innledningsvis i veilederen gjort oppmerksom på at det kan komme justeringer i veilederen med tanke på grenseverdier, avstander, anbefalte fartsgrenser med mer, når vi får innhentet mer kunnskap om støy og virkningene av støy.

Rekkevidden av støy slik den er presentert i sjablongen er teoretisk beregnet, og vi gjør i veiledningen oppmerksom på at faktisk støyutbredelse ved nøyaktige støyberegninger kan gi andre avstander. Direktoratet tar sikte på å justere og oppdatere veilederen slik at den gir mer informasjon om minimumsavstander under ulike forhold. Dette er et arbeid som vil igangsettes fra nyttår 2017.

Miljødirektoratet har også fått tilbakemeldinger om at veiledningen kan misforstås med tanke på hvilke områder anbefalt grenseverdi på 40 dB gjelder. Dette vil bli gjort tydelig i veiledningen som ligger på Miljøkommune.no.

Er det forbudt å legge snøskuterløyper som vil berøre viktige friluftslivsområder, jamfør veileder om støy og snøskuterløyper?

Kommunene har plikt til å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv. Dette følger av § 4a i motorferdselloven. Kommunene bør ikke legge løyper i svært viktige eller viktige friluftslivsområder, og de bør søke å holde store sammenhengende vinterfriluftslivsområder fri for snøscooterløyper. Dette følger av merknadene gitt til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag.

I vår veiledning om støy og snøscooterløyper anbefaler vi kommunene å bruke en grenseverdi på 40 dB i naturområder som kommunen definerer som svært viktig eller viktig, jf. kartleggingen av friluftslivsområdene. Dette vil være områder der det ofte forventes stillhet og mulighet til å drive med ulike aktiviteter uten å bli forstyrret av fremmed støy. En grenseverdi på 40dB betegnes som godt hørbart.

Det er likevel ikke et forbud mot å legge løyper som vil medføre støy over 40 dB i viktige friluftslivsområder. Dersom en snøscooterløype kommer innenfor anbefalt minsteavstand i forhold til sjablong presentert i støyveiledningen, må kommunene gjøre vurderinger av hva dette vil bety for friluftslivet. Dette kan være vurderinger rundt:

  • Hvor mye har kommunen av tilsvarende friluftslivsområder i kommunen?
  • Hva vil det bety å forringe kvaliteten på dette området sett i lys av friluftslivet som helhet i kommunen?
  • Hvor stor del av friluftslivsområdet vil bli berørt?
  • Hvilken bruk har området, og hvilke brukerkonflikter kan oppstå?
  • Har området et særlig godt støymiljø i henhold til kartleggingen? Eller berøres området av andre støykilder?
  • Er det mulig å gjøre avbøtende tiltak?

Dersom kommunen velger å vedta løyper som berører viktige friluftslivsområder må kommunen synliggjøre vurderingene som er gjort, og vise hvordan dette er vektet opp mot kommunens plikt til å ta særskilt hensyn til friluftsliv ved fastsetting av løyper.

Et par eksempler:

  1. Sjablongen berører ytterkanten av et stort friluftslivsområde som er klassifisert som viktig for friluftslivet. Kommunen har god dekning av friluftslivsområde av samme områdetype. Kunnskap om bruken av friluftslivsområdet tilsier at løypen vil ha liten konsekvens for friluftslivet. Kommunen kan følgelig konkludere med at snøskuterløypen ikke vil ha stor betydning for hensyn til friluftslivet.
  2. Sjablongen berører en del av et stort friluftslivsområde som er klassifisert som svært viktig for friluftslivet. En relativt liten del av området berøres, men området som berøres av støy blir av friluftslivet benyttet som innfallsport til resten av det viktige friluftslivsområdet. Området er tilrettelagt med skiløyper og mye benyttet. Kommunen vurderer at snøscooterløypen vil være i konflikt med hensyn til friluftslivet. 

Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at rekkevidden av støy vil avhenge av en rekke faktorer som sjablongen i veilederen ikke tar høyde for. Avstandene i sjablongen er beregnet på teoretisk grunnlag. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjøre supplerende støyberegninger dersom kommunen ønsker mer eksakt kunnskap om virkningen av støy inn i viktige friluftslivsområder.    

Hvilke krav gjelder for konvertering av eksisterende løyper i Nord-Troms og Finnmark til nytt regelverk?

Dersom kommuner med eksisterende løyper ønsker å videreføre løypene må de fastsette løypene etter nytt regelverk innen 2021. Etter den tid vil de gamle løypeforskriftene oppheves.

Kommunene må innen 2021 gjennomføre de prosesser som er nødvendige for å få fastsatt løypene innenfor de nye reglene. Av dette følger at løypene må være i henhold til de krav og forutsetninger som det nye regelverket gir med hensyn til hvor løyper kan legges, hvilke hensyn som skal tas og krav til prosess.

Miljødirektoratet legger til grunn at dette innebærer at kommunene må vurdere om eksisterende løyper er i tråd med krav gitt i nytt regelverket, herunder hensyn til støy, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder og sikkerhet.

Kommunene kan bygge vurderingene på tidligere utredninger av løypene. Kommunene kan også bygge på erfaringsbasert kunnskap om hvordan løypene har fungert, for eksempel i forhold til reindriften. Hvis de eksisterende løypene er ukontroversielle og natur- og friluftslivshensyn mv tidligere er godt utredet og ivaretatt, har trolig kommunen allerede kommet langt i de forberedelser som kreves. Det blir kommunen som må vurdere nivået på utredningene og vurderingene, og hva som er nødvendig i forhold til de krav som regelverket stiller.

Regelverket forutsetter at forslag om videreføring av eksisterende løyper skal på høring. Gjennom høringsprosessen gis interessenter adgang til å gi innspill og synspunkter på forslaget. Dersom eksisterende løype er ukontroversiell vil dette sannsynligvis framgå av høringsprosessen. 

Vi i SKFR uttalte i høringsvaret til lovendringen at alle eksisterende løyper burde automatisk konverteres over i det nye lovverket. Det fikk vi ikke gjennomslag for, men da er det greit å høre av direktoratet at tidligere utredninger og erfaringsbasert kunnskap kan legges til grunn. Fylkesmannen som nå er klageinstans er jo også den som i utgangspunktet har godkjent de eksisterende løypene. Skulle det dukke problemer der du bor vil vi gjerne høre om det. Skulle det gå bra vil vi gjerne høre det også.

Snøscooterklubbenes Fellesråd