Nyheter

26.08.2017: Stortingsvalg 2017

Snøscooterklubbenes Fellesråd er politisk nøytrale, men meget interessert i hva partiene mener om snøscooterkjøring i Norge. Vi heier på de som til en hver tid vil legge til rette for en fornuftig snøscooterbruk.

For at du skal kunne se hvilke parti som er snøscootervennlige har vi laget en oversikt over hva de ulike partiene mener om aktuelle snøscooterspørsmål.

En felles nevner er at ingen parti lover statlig finansierte løyper. Det har de i Sverige, USA og Canada, men vi må vel bare erkjenne at det er for tidlig her til lands. Vi får ta spørsmålet opp igjen ved neste korsvei.

Det kan være greit å merke seg hvorvidt de ønsker å se på situasjonen for de kommuner i Nord-Troms og Finnmark som opplever å må bruke store ressurser på å utrede allerede eksisterende løyper. I tillegg vil noen reversere hele lovendringen..

Vi lar svarene tale for seg og gir dere muligheten til å stemme på et snøscootervennlig parti.

Godt valg!

Først kommer en liten innledning til hvert spørsmål og så er selve spørsmålene uthevet i svart. Svarene fra de ulike partiene følger fortløpende etter hvert spørsmål.

 

1: Den 7. mai 2015 vedtok Stortinget mot stemmene til SV, MDG, V og i noen grad KrF en ny § 4a til lov om motorferdsel i utmark. Endringen går ut på at kommunene kan legge ut snøscooterløyper, men det er betinget av en rekke saklige begrensninger av hensyn til grunneieres samtykke, verneområder, natur- og friluftsliv, reindrift, eksisterende bebyggelse mv. Talspersoner for SV og MDG sa de straks ønsket å reversere lovendringen om de er med på å vinner valget i 2017. 

Vil ditt parti gå inn for en slik reversering av Stortingets lovvedtak av 7. mai 2015? 

AP: Arbeiderpartiet mener at kommunene skal kunne legge til rette for bruk av snøscooter gjennom egne oppmerkede løyper og at slike løyper skal fastsettes i eget kart som vises i kommuneplanens arealdel. Vi mener at løypetraseer for snøscooter fortrinnsvis skal legges i nærheten av eksisterende veinett, eller i forbindelse med skogsbilveier, at løypene ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller villreinområder eller i de store sammenhengende områdene av nasjonal eller regional betydning for vinterfriluftsliv. Løypene skal ikke være til skade eller ulempe for reindriften eller skade for stedegne arter eller naturtyper, og de skal ikke kreve terrenginngrep.

Arbeiderpartiets balanserte primærstandpunkt, slik det ble formulert i lovbehandlingen, ligger fast. Vårt utgangspunkt nå er at restriksjonene i den vedtatte loven må håndheves med nødvendig kontroll, noe vi vil følge med på at skjer. Vi kan ikke si noe ut over dette, bortsett fra å minne om at MDG ikke blir del av en eventuell Ap-ledet regjering.

SV: SV står ved sine standpunkt i denne saken fra da motorferdselloven ble behandlet i 2015. Hele innstillingen kan leses her

H: Nei.

FrP: Fremskrittspartiet vil ikke gå inn for å reversere endringen i motorferdselloven eller snøscooterforskriften, men vil snarere se på om regelverket ble for strengt, og/eller praktiseres for strengt.

V: Ja.

KrF: Ja, KrF mener fremdeles det samme som i 2015.

SP: Nei, Senterpartiet er en del av flertallet i denne saken og vi har ingen planer om å reversere dette vedtaket. Vi mener lokaldemokratiet er godt egnet til å ivareta forvaltning av lokale ressurser og foreta avveininger mellom arealbruk og naturforvaltning. Det er viktig å understreke at dagens ordning ikke er et «frislipp». Det skal være opp til kommunene å vurdere om det er forsvarlig ut fra lokale forhold å legge til rette for løyper.

MdG: Ja

 

Er det tenkelig at partiets syn i denne saken kan blir forhandlet bort i en avtale med partier som er mot lovendringen?

AP: Arbeiderpartiet går til valgt på vårt vedtatte program for periode 2017-2021

Det som er klart pr. nå, er at et eventuelt flertall mot sittende regjering ved valget, vil gi en Ap-ledet regjering der Sp er med. Vi stiller ikke ultimatum til hverandre, vi forhandler.

SV: SV står ved sine standpunkt i denne saken fra da motorferdselloven ble behandlet i 2015. Hele innstillingen kan leses her

H: Nei.

FrP: Fremskrittspartiet kan ikke se for seg at denne kjernesaken kan forhandles bort.

V: Hvis det er flertall på Stortinget, vil vi jo jobbe for å reversere det. Vi vil prioritere å sørge for at arbeidet med naturkvaliteter ivaretas, og at det er nok begrensninger på de tillatelser som gis. Vi jobber tett med våre lokale folkevalgte for å ivareta naturhensyn og ikke ha unødvendige løyper.

KrF: Det er vel ingen partier som forhåndssignaliserer hvilke primærstandspunkter de er villig til å forhandle bort.

SP: Det er ikke tenkelig. Senterpartiet er tilhenger av at kommunene skal kunne vedta snøscooterløyper i utmark og ser ingen grunn til at dagens ordning skal endres.

MdG: Vi går til valg på vårt program og forskutterer ikke utfallet av eventuelle forhandlinger om snøscootere eller annet.

 

2: I Nord Troms og i Finnmark har det i mer enn 40 år eksistert snøscooterløyper. Ingen partier gikk ved lovendringen i 2015 inn for å fjerne disse løypene. Lovendringen innebar at vedtakelse av løyper etter det tidligere regelverket (de skulle der vedtas av Fylkesmannen) i løpet av 6 år skulle konverteres til det nye systemet med vedtak i kommunen. I lovforarbeidene sto det at dette normalt kunne gjøres enkelt ved at kommunestyrene kunne vedta de samme løypene uten videre utredning. 

I praksis har denne konverteringen til kommunale vedtak utløst stort merarbeid for kommunene fordi fylkesmennene likevel har krevet store utredninger. En kommune i Finnmark meldte om at den har brukt ca 3 millioner kroner på å vedta de samme løypene som før.

Vil ditt parti sørge for at kommunene i Nord-Troms og Finnmark blir fritatt for slike merbelastninger ved å vedta de samme eller i hovedsak samme løyper som før var vedtatt av fylkesmannen?

AP: Arbeiderpartiet står bak vedtaket om at kommunene i Finnmark og Nord-Troms gis en overgangsperiode på seks år til å gjennomføre de prosesser som er nødvendige, for å få fastsatt snøscooterløypene innenfor de nye reglene som utøves av fylkesmannen i dag.

SV: SV står ved sine standpunkt i denne saken fra da motorferdselloven ble behandlet i 2015. Hele innstillingen kan leses her

H: Hensikten med lovendringen var en forenkling og en tydeliggjøring av regelverket. Dersom det er slik at det fører til unødvendig byråkrati og merarbeid er dette noe vi vil se på dersom det kommer henvendelser fra kommunene.

FrP: Fremskrittspartiet anser overføringen av forvaltning av snøscooterløyper og –kjøring i Nord-Troms og Finnmark fra Fylkesmann til kommunene som en overgangsordning. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at allerede godkjente snøscooterløyper skal måtte reguleres og godkjennes på nytt. Det var ikke Stortingets forutsetning at kommunene og folket i Nord-Troms og Finnmark skulle få slike nye byrder og problemer. Informasjonen om at dette likevel skjedde, vil Fremskrittspartiet forfølge politisk i neste periode.

V: Dette var nettopp dette Venstre advarte mot da lovendringen kom, nemlig at det ville føre til mer kompliserte situasjoner særlig i Nord-Troms og Finnmark. Her har regelverket blitt mer komplisert. Hvis det er mulig å gjøre endringer på dette, så er vi positive til det. Primært ønsker vi at fylkesmannen fortsatt skal vedta løypene, slik at merarbeidet og det unødvendige byråkratiet kan unngås. Dette eksempelet er en god beskrivelse av et dårlig gjennomtenkt system som koster innbyggerne mer enn det smaker.

KrF: Dette har vi ikke drøftet i partiet, men hvis det viser seg å være slik det her framstilles, er vi selvsagt villig til å se på det.

SP: Dette er det aktuelt for oss å se nærmere på hvis vi får et nytt flertall 11. september og Senterpartiet kommer i regjering.

MdG: Vi håper at denne prosessen gjennomføres på en god måte i henhold til regelverk uten unødvendige merarbeid og er åpen for en dialog med fylkesmannen om en forenkling av prosessen.

 

3: Forut for vedtakelsen av loven ba snøscooterfolket om at muligheten til å etablere egnede opplæringsområder for førerkort klasse S ble forbedret i regelverket. Kravet kom som følge av at både Vegdirektoratet som ansvarlig myndighet for føreropplæringen og Autoriserte Trafikkskolers landsforbund ATL mente at tilgangen på øvingsområder var altfor dårlig, og at en evaluering viste at kun ett av 7 områder hadde slike egenskaper at det var mulig å gjennomføre opplæring i hele læreplanen. Med kun 7 øvingsområder i hele landet blir også reiseavstandene og kostnadene svært høye for elevene. Vegdirektoratet og ATL viste til at det særlig er den miljørelaterte opplæringen som ikke kunne læres i praksis. 

Klima- og miljødepartementet mente at hjemmelen til å opprette øvingsområder allerede er der i motorferdselsforskriften § 3H, da som en mulighet for fylkesmennene til å lage slike områder. Til tross for at både veimyndighetene og sjåførlærerorganisasjonene i flere år har bedt om nye områder, og til tross for økt behov for opplæring, er ingen nye områder opprettet av fylkesmennene siden av lovendringen i 2015.

Synes ditt parti det er logisk at det åpnes for økt bruk av snøscooter uten at noe gjøres med opplæringsmulighetene, og mener dere at det er greit at  6 av de 7 områdene som er godkjent, ikke gjør det mulig å følge læreplanen, herunder med de miljørelaterte øvelsene? 

AP: Arbeiderpartiet mener det er viktig å finne en balansert tilnærming mellom lokalt sjølstyre, muligheter for å bruke snøscooter til næring og turisme, samt hensynet til å ivareta friluftsliv og tradisjonell naturopplevelse på en god måte. Vi mener at kommunene kan tillate at det opprettes egne avgrensede områder for bruk av snøscooter i samsvar med motorsportforskriften. Slike anlegg må ha særskilt tillatelse, og kommunen kan tillate øvelseskjøring for frivillige organisasjoner og andre som organiserer redningsoppdrag.

Vi vil understreke at det er miljømyndighetene som har ansvar for utarbeidelse av forskrifter til lov om motorferdsel i utmark.

SV: SV står ved sine standpunkt i denne saken fra da motorferdselloven ble behandlet i 2015. Hele innstillingen kan leses her

H: Endringen i Motorferdselloven ble gjort for å styrke det lokale selvstyret og sørge for at beslutninger tas med størst mulig lokal forankring og kunnskap om lokale forhold. God kjøreopplæring er selvsagt viktig, men evt. nye øvings- og opplæringsområder må komme i stand på bakgrunn av lokale initiativ.

FrP: Fremskrittspartiet forutsetter at det settes av egne godkjente løyper for opplæring i snøscooterkjøring. Denne type opplæring i løyper kan gjerne foregå i tilknytning til regulerte løyper, men skal ikke foregå på bekostning av alminnelig ferdsel med snøscooter.

V: Nei, det framstår ikke som fornuftig at det åpnes for økt bruk av snøscooter uten forbedringer i opplæringsmulighetene. God opplæring er en nødvendighet for at kjøringen skal gjennomføres på en trygg og god måte og for at miljøhensyn kan sikres. Det er problematisk at kun ett av de syv godkjente områdene er egnet til å gjennomføre opplæring i hele læreplanen. Den miljørelaterte opplæringen er veldig viktig, og det burde derfor gis tilbud om opplæring i denne på flere steder.

KrF: Nei, dette synes ikke å være tilfredsstillende.

SP: Da spørsmålet om motorferdsel i utmark ble behandlet av Stortinget i 2015, var vi med på en flertallsmerknad som forutsatte «at kommunestyret kan tilrettelegge og åpne for løypekjøring til opplærings-/øvelseskjøring for førerkort klasse S.» Vi mener opplæringsmulighetene må gjennomgås slik at vi ikke får skjevheter når det gjelder slike muligheter.

MdG: Nødvendig opplæring er viktig for å sikre kunnskap om og etterlevelse av regelverket. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig innsikt i saken til å uttale oss om hvorvidt antallet på øvingsområdene bør økes eller ikke. Hvis vi kommer i posisjon vil vi vurdere behovet for å bedre opplæringen og eventuelt øke antall områder.

Vil ditt parti sørge for at reglene og/eller praksis blir slik at det blir satt betydelig fart i å øke antallet og kvaliteten på øvingsområdene for førerkort klasse S slik at opplæringen faktisk blir tilgjengelig for alle og har forutsatt kvalitet (kan følge hele læreplanen)? 

AP: Samme svar som på forrige spm

SV: SV står ved sine standpunkt i denne saken fra da motorferdselloven ble behandlet i 2015. Hele innstillingen kan leses her

H: Eventuelt nye øvings- og opplæringsområder må komme i stand på bakgrunn av lokale initiativ og gjennom vanlig prosess med søknad og saksbehandling på lokalt nivå.

FrP: Fremskrittspartiet har gitt klare føringer til Klima- og miljødepartementet om hvilke forutsetninger som skal ligge til grunn for tilrettelegging av snøscooterløyper for alminnelig snøscooterkjøring og opplæring. Dessverre får vi stadig meldinger fra våre lokale tillits- og folkevalgte at denne informasjonen ikke nødvendigvis tilflyter dem.

Det er som sagt opp til kommunene å kunne tilrettelegge for løyper etter Stortingets vedtak og forutsetninger, men vi er ikke kjent med i hvilket omfang departement, direktorat eller fylkesmenn følger opp kommunene på dette.

Fremskrittspartiet ser det som naturlig å foreta en evaluering av regelverket etter at det har virket en tid for å se om Stortingets vedtak og intensjoner er blitt etterfulgt. Det bør være uholdbart for samtlige partier at lovbestemt opplæring ikke kan skje fordi motorferdselloven eller praktiseringen av den hindrer det.

V: I denne sammenheng vil vi prioritere å sikre kvaliteten på de eksisterende øvingsområdene slik at de innfrir det som bør være minstekravet til kvalitet, altså at det er mulig å drive en opplæring i tråd med læreplanen. Så må vi vurdere nye områder hver for seg.

KrF: Vi vil ha en konstruktiv tilnærming til dette med sikte på å finne en løsning som ikke samtidig medfører økt snøscooterbruk i naturområdene generelt.

SP: Ja, også dette vil vi ha muligheten til å se nærmere på hvis Senterpartiet kommer i regjering etter høstens valg.

MdG: Nødvendig opplæring er viktig for å sikre kunnskap om og etterlevelse av regelverket. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig innsikt i saken til å uttale oss om hvorvidt antallet på øvingsområdene bør økes eller ikke. Hvis vi kommer i posisjon vil vi vurdere behovet for å bedre opplæringen og eventuelt øke antall områder.

 

4: Det er 85.799 snøscootere registrert i Norge. Hver av disse betaler 455,- i årsavgift. I tillegg er det engangsavgift på drøye 10.000 på alle de 4-5000 nye snøscooterne som selges hvert år. Med avgifter på drivstoff genererer snøscootereiere i Norge nesten 100 millioner bare i avgifter. Ikke én krone er øremerket til sikre snøscooterløyper.

Godt merkede snøscooterløyper er et viktig sikkerhetsnett for de som ferdes i fjellet. Da er det tydelig å se hvor det er lov å kjøre samt at når en følger merkingen vet en hvor en er selv ved dårlig vær og liten sikt. Dette hindrer at folk uforvarende havner utenfor skrenter, kjører inn i rasfarlige områder eller på utrygg is.

Vil dere innføre en ordning hvor det øremerkes midler for trygging og sikring av snøscooterløyper?

AP: Arbeiderpartiet mener at lokalmyndighet, som har ansvaret for å legge til rette for løyper, må sørge for at disse er godt merket og vurderer miljø- og trafikksikkerhetshensyn i forbindelse med bruken av løypenettet, jfr §4:Fastsetting av snøscooterløyper skal kommunen også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, planlagte og eksisterende verneområder, villreinområder, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre.

Vi forstår argumentene, men dette er et lokalt ansvar og øremerking sitter generelt sett langt inne. Vi har programfestet øremerking på barnevern og skolehelsetjeneste, ikke noe annet. Til gjengjeld blir kommuneøkonomien klart bedre med en Ap-ledet regjering. Vi minner også om at det er de samlede skattene og avgiftene som betaler for sykehus, skole, eldreomsorg, Forsvaret og mye mer. Noe som kommer alle til gode, også snøscooterfolket.

SV: SV står ved sine standpunkt i denne saken fra da motorferdselloven ble behandlet i 2015. Hele innstillingen kan leses her

H: Høyre har ikke vurdert å øremerke midler fra disse avgiftene til snøscooterløyper. Merking og sikkerhet i løypene er et ansvar for grunneiere, brukere og lokale myndigheter. Kommunene er pliktig å ta sikkerhetshensyn i planlegging av løyper.

FrP: Siden det er kommunenes ansvar for regulering og tilrettelegging for snøscooterløyper, mener Fremskrittspartiet at kommunene må hensynta dette ved å ikke legge snøscootertraseer i rasutsatte områder. Fremskrittspartiet forutsetter også at kommunene foretar en fysisk merking av løypene slik at de er lett identifiserbare. Kostnadene med planlegging og tilrettelegging av snøscooterløyper er det kommunene selv som må ta. Fremskrittspartiet er opptatt av det avsettes midler til Politiet og Statens naturoppsyn (SNO) for å håndheve regelverket.

V: Gode løyper er en forutsetning for trygghet og sikkerhet, og vi er villig til å se på hvordan dette kan sikres. Men det bør skje uavhengig av avgiftsregimet. Det er ingen praksis i Norge for at man øremerker deler av drivstoffavgiftene til bestemte prosjekter, og Venstre vil ikke endre på dette. Vi vil for øvrig sikre et gunstig avgiftsregime på miljøvennlige og elektriske scootere etter hvert som de begynner å komme.

KrF: Dette er ikke drøftet i partiet, men vi ser ikke på avgiftssystemet på en slik måte at det bør være noen automatikk i at pengene skal pløyes tilbake til et slikt formål.

SP: Senterpartiet har programfestet at vi vil støtte «frivillige aktører som tilrettelegger for friluftsliv og merking av turløyper og stier nær folk.» Det finnes forskjellige måter å støtte dette arbeidet på, og eksakt hvordan dette skal skje må vi komme tilbake til i kommende statsbudsjett.

MdG: Det er kommunens ansvar å sørge for trygging og sikring av snøscooterløyper og dette må tas fra kommunenes midler. MDG øker for øvrig kommunenes midler i våre alternative statsbudsjett. Vi vil også vurdere om det trengs strengere nasjonale regler for trygging og sikring av løypene.

 

 

20.12.2016: Konstruktivt møte med Miljødirektoratet

I lys av siste tids frustrasjon rundt støyveileder og konvertering av eksisterende løyper til nytt regelverk møttes SKFR, SINTEF, SIF og Miljødirektoratet for litt oppklaring forrige uke.

Under møtet diskuterte vi spesielt om støyveilederen og konverteringen av eksisterende løyper i Nord-Troms og Finnmark til nytt lovverk.

Leder i SKFR, Erik Kirkvold og Seniorforsker ved SINTEF, Truls Gjestland

For å ha en uavhengig stemme i møte er vi veldig takknemlige for at SINTEF kunne delta med sin kompetanse. I etterkant av møtet har miljødirektoratet kommet med noen nye presiseringer i sin veiviser miljokommune.no. Det har vært en gjennomgående misforståelse at støyveilederen og dens avstandskrav var en slags absolutt regel for hvor langt i fra friluftsområder og andre interesser en løype må være. Det er viktig å få frem at det kun er der kommunen særskilt har kommet frem til at et naturområde er særlig verdifullt, at de strengeste kravene vil gjelde. Selv her vil de nyere tallene vise at det trengs betydelig kortere avstander, og ikke minst at naturlig skjerming i terrenget, lokale skjerminger og lavere fart vil være tiltak som kan løse mange utfordringer der avstandene blir smalere enn normalsjablonene vil viser.

Her følger de nyeste presiseringene fra miljøkommune, som dere kan se vil arbeidet med å justere tabellen for avstandskravene begynne veldig snart.

Vil direktoratet revidere veiledningen knyttet til støy og snøscooterløyper?

Miljødirektoratet har innledningsvis i veilederen gjort oppmerksom på at det kan komme justeringer i veilederen med tanke på grenseverdier, avstander, anbefalte fartsgrenser med mer, når vi får innhentet mer kunnskap om støy og virkningene av støy.

Rekkevidden av støy slik den er presentert i sjablongen er teoretisk beregnet, og vi gjør i veiledningen oppmerksom på at faktisk støyutbredelse ved nøyaktige støyberegninger kan gi andre avstander. Direktoratet tar sikte på å justere og oppdatere veilederen slik at den gir mer informasjon om minimumsavstander under ulike forhold. Dette er et arbeid som vil igangsettes fra nyttår 2017.

Miljødirektoratet har også fått tilbakemeldinger om at veiledningen kan misforstås med tanke på hvilke områder anbefalt grenseverdi på 40 dB gjelder. Dette vil bli gjort tydelig i veiledningen som ligger på Miljøkommune.no.

Er det forbudt å legge snøskuterløyper som vil berøre viktige friluftslivsområder, jamfør veileder om støy og snøskuterløyper?

Kommunene har plikt til å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv. Dette følger av § 4a i motorferdselloven. Kommunene bør ikke legge løyper i svært viktige eller viktige friluftslivsområder, og de bør søke å holde store sammenhengende vinterfriluftslivsområder fri for snøscooterløyper. Dette følger av merknadene gitt til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag.

I vår veiledning om støy og snøscooterløyper anbefaler vi kommunene å bruke en grenseverdi på 40 dB i naturområder som kommunen definerer som svært viktig eller viktig, jf. kartleggingen av friluftslivsområdene. Dette vil være områder der det ofte forventes stillhet og mulighet til å drive med ulike aktiviteter uten å bli forstyrret av fremmed støy. En grenseverdi på 40dB betegnes som godt hørbart.

Det er likevel ikke et forbud mot å legge løyper som vil medføre støy over 40 dB i viktige friluftslivsområder. Dersom en snøscooterløype kommer innenfor anbefalt minsteavstand i forhold til sjablong presentert i støyveiledningen, må kommunene gjøre vurderinger av hva dette vil bety for friluftslivet. Dette kan være vurderinger rundt:

  • Hvor mye har kommunen av tilsvarende friluftslivsområder i kommunen?
  • Hva vil det bety å forringe kvaliteten på dette området sett i lys av friluftslivet som helhet i kommunen?
  • Hvor stor del av friluftslivsområdet vil bli berørt?
  • Hvilken bruk har området, og hvilke brukerkonflikter kan oppstå?
  • Har området et særlig godt støymiljø i henhold til kartleggingen? Eller berøres området av andre støykilder?
  • Er det mulig å gjøre avbøtende tiltak?

Dersom kommunen velger å vedta løyper som berører viktige friluftslivsområder må kommunen synliggjøre vurderingene som er gjort, og vise hvordan dette er vektet opp mot kommunens plikt til å ta særskilt hensyn til friluftsliv ved fastsetting av løyper.

Et par eksempler:

  1. Sjablongen berører ytterkanten av et stort friluftslivsområde som er klassifisert som viktig for friluftslivet. Kommunen har god dekning av friluftslivsområde av samme områdetype. Kunnskap om bruken av friluftslivsområdet tilsier at løypen vil ha liten konsekvens for friluftslivet. Kommunen kan følgelig konkludere med at snøskuterløypen ikke vil ha stor betydning for hensyn til friluftslivet.
  2. Sjablongen berører en del av et stort friluftslivsområde som er klassifisert som svært viktig for friluftslivet. En relativt liten del av området berøres, men området som berøres av støy blir av friluftslivet benyttet som innfallsport til resten av det viktige friluftslivsområdet. Området er tilrettelagt med skiløyper og mye benyttet. Kommunen vurderer at snøscooterløypen vil være i konflikt med hensyn til friluftslivet. 

Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at rekkevidden av støy vil avhenge av en rekke faktorer som sjablongen i veilederen ikke tar høyde for. Avstandene i sjablongen er beregnet på teoretisk grunnlag. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjøre supplerende støyberegninger dersom kommunen ønsker mer eksakt kunnskap om virkningen av støy inn i viktige friluftslivsområder.    

Hvilke krav gjelder for konvertering av eksisterende løyper i Nord-Troms og Finnmark til nytt regelverk?

Dersom kommuner med eksisterende løyper ønsker å videreføre løypene må de fastsette løypene etter nytt regelverk innen 2021. Etter den tid vil de gamle løypeforskriftene oppheves.

Kommunene må innen 2021 gjennomføre de prosesser som er nødvendige for å få fastsatt løypene innenfor de nye reglene. Av dette følger at løypene må være i henhold til de krav og forutsetninger som det nye regelverket gir med hensyn til hvor løyper kan legges, hvilke hensyn som skal tas og krav til prosess.

Miljødirektoratet legger til grunn at dette innebærer at kommunene må vurdere om eksisterende løyper er i tråd med krav gitt i nytt regelverket, herunder hensyn til støy, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder og sikkerhet.

Kommunene kan bygge vurderingene på tidligere utredninger av løypene. Kommunene kan også bygge på erfaringsbasert kunnskap om hvordan løypene har fungert, for eksempel i forhold til reindriften. Hvis de eksisterende løypene er ukontroversielle og natur- og friluftslivshensyn mv tidligere er godt utredet og ivaretatt, har trolig kommunen allerede kommet langt i de forberedelser som kreves. Det blir kommunen som må vurdere nivået på utredningene og vurderingene, og hva som er nødvendig i forhold til de krav som regelverket stiller.

Regelverket forutsetter at forslag om videreføring av eksisterende løyper skal på høring. Gjennom høringsprosessen gis interessenter adgang til å gi innspill og synspunkter på forslaget. Dersom eksisterende løype er ukontroversiell vil dette sannsynligvis framgå av høringsprosessen. 

Vi i SKFR uttalte i høringsvaret til lovendringen at alle eksisterende løyper burde automatisk konverteres over i det nye lovverket. Det fikk vi ikke gjennomslag for, men da er det greit å høre av direktoratet at tidligere utredninger og erfaringsbasert kunnskap kan legges til grunn. Fylkesmannen som nå er klageinstans er jo også den som i utgangspunktet har godkjent de eksisterende løypene. Skulle det dukke problemer der du bor vil vi gjerne høre om det. Skulle det gå bra vil vi gjerne høre det også.

Snøscooterklubbenes Fellesråd