Nyheter

19.09.2014 SKFR sin høringsuttalelse

Vi er positive til at et lovforslag som inneholder en åpning for kommunene til å etablere løyper. Vi er derimot ikke så fornøyd med departementets forslag til utforming av ny lov. Les vår uttalelse her:

Høringsuttalelse SKFR

Og HER kan du lese alle høringsuttalelsene som er kommet inn

19.09.2014: DNT vil stoppe lovendringen

Vi registrerer at turistforeningen nå starter en ny runde for å hindre nordmenn i å få bruke snøscooteren til turkjøring.
Snøscooteren har kommet for å bli og stadig flere oppdager gleden av å benytte den i friluftssammenheng. DNT ønsker forbud mot den type kjøring og forventer at over 75.000 registrerte snøscootere bare skal stå i garasjen hjemme hos folk i påvente av å kjøre proviant til DNT sine hytter eller annen nyttekjøring.
Vi i Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKFR) ønsker at kommunene skal få mulighet til å imøtekomme den stadig større etterspørselen av lovlige løyper for fritidskjøring. De som vil ha dette ønsker det fordi det gir dem en god følelse å være ute i naturen, samtidig som veldig mange synes snøscooterkjøring er morsomt.
Ingen kjører snøscooter for å plage andre. Kommunene sitter på lokalkunnskap som gjør det mulig å regulere denne form for ferdsel slik at andre interesser fortsatt skal få ha sine uberørte og stille områder. Vi forstår ikke friluftlivsorganisasjonenes manglende aksept for at utmarkskommuner over hele landet vil bestemme over egne arealer med ønske om å bruke en liten del til snøscooterløyper.
At DNT fortsetter å bruke begrepet frislipp forteller oss bare at de ikke ønsker å ta innover seg hva dette dreier seg om.
Det er flott at DNT vil sette fokus på sikkerhet rundt snøscooterkjøring. Ulykker med snøscooterkjøring skjer i de aller fleste tilfeller utenfor løyper, det understreker bare viktigheten med godt merkede løyper i sikre områder. Vi antar at antall ulykker vil reduseres når løyper kommer på plass. Veilederen Statens Vegvesen og Trygg Trafikk kommer med nå i høst gir gode beskrivelser på hvordan en trygg og sikker løype skal merkes og skiltes.

09.09.2014: Mulig vanskelig vinter for tidligere forsøkskommuner!

Som tidligere nevnt håpet vi i det lengste på en overgangsordning for de prøvekommunene som har hatt snøscooterløyper siden 2001. Nå ser det dessverre ut til at det ikke lar seg gjøre. USS fikk nylig avslag fra Departementet om en forlengelse av ordningen til nytt lovverk var på plass.

Hvorfor skal kommuner som har forvaltet snøscooterløyper i 12-13 år på en god måte bli straffet for beslutningsvegring fra våre folkevalgte?

Nå er det virkelig på tide å få på plass lokal forvaltning og da forhåpentligvis et regelverk uten altfor mange særregler i forhold til annen arealplanlegging. Kommunen kan regulere veier, hyttefelt og flyplasser med hjemmel i plan og bygningsloven, men når det er snakk om scooterspor på snøen, da er det ikke godt nok.

Hvor er logikken?

Nå bør de folkevalgte vise sin tillit verdig å endre loven i tråd med det de har lovet i lang tid!

Om de ikke husker det selv så er det i all enkelhet å fjerne ordet «denne» fra motorferdselloven § 3, slik at den lyder: I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Dette ble senest foreslått i stortinget av Høyre og FrP 21. mars 2013!

På den enkle måten åpner vi for å bruke plan- og bygningsloven som er rigget med strenge føringer om at kommunene skal ta hensyn til samfunn og miljø. Medvirkning fra alle interesser er sikret gjennom påkrevd høringsrunde for alle nye etableringer. Flere statlige føringer enn det behøves ikke.

Det er antydet at en lovendring kan være på plass før jul og det hadde vært flott om det ble noe av. Men, en lovendringen bør gi kommunene mulighet til å regulere snøscooterløyper på lik linje med andre tekniske infrastrukturer og samferdselsanlegg. Det har tydeligvis ikke Klima- og miljødepartementet tenkt i sitt høringsnotat.
Det bygger på en blanding av motorferdsellov, deler av plan- og bygningslov og særregler.

Da må vi sette vår lit til at stortingspolitikerne som er valgt av folket ikke føyer seg etter departementets anstrengte syn på snøscooter, men gir kommunene en grei og oversiktlig måte å regulere snøscooterløyper på.

29.08.2014: SKFR blir å treffe på Dyrsku’n 2014!

Snøscooterklubbenes Fellesråd vil ha stand på årets Dyrsku’n 12-14 september. Stikk innom for å treffe oss, tegne medlemskap eller bare en hyggelig scooterprat. Dere finner oss ved det store ATV og snøscooterteltet sammen med magasinet ScooterNorge.

30.06.2014: Vellykket gjennomføring av landsmøte

Logo_SKFR_blaa-01Det ble en interessant dag for de fremmøtte på Snøscooterklubbenes Fellesråd sitt aller første landsmøte. Et engasjerende landsmøte satte kriterier for medlemskap, vedtok nye vedtekter og valgte landstyre. Før det formelle landsmøte fikk vi en presentasjon av veilederen for fysisk sikring av snøscooterløyper, og et innlegg om politikken og lovverket til snøscootersaken.

Viktige oppgaver for landsstyret

Etter en møysommelig gjennomgang av vedtekter, medlemskontingenter og andre ordinære landsmøtesaker var det klart for valg. Det at noen stiller opp for å ta et verv i landstyret er sammen med det at mange må melde seg inn, helt avgjørende for at en landsomfattende forening skal kunne fungere etter intensjonene. Under landsmøtet på Gardermoen gikk det veldig greit å finne dyktige kandidater som sa seg villig til å være med. Det nyvalgte landsstyret er som følger:

Erik Kirkvold         – Tydal Snøscooterklubb
Knut Ivar Furan    – Selbu Snøscooterklubb
Inger Masternes   – Porsanger snøscooterforening
Roar Nilsen           – Tynset og Alvdal Snøscooterforening
Håvard Lien           – Møsstrond Snøscooterklubb (Vinje i Telemark)
Varamedlemmer:
Frode Øyan            – Hammerfest og Kvalsund Snøscooterforening
Ingar Ulberg          – Sigdal Snøscooterklubb

Landstyret skal videreformidle alt det gode arbeidet som blir gjort i Norge. Det vil være fokus på sikkerhet og gode holdninger samt å fronte snøscooterinteressene i den kommende tiden hvor nytt lovverk skal debatteres og formes. I midten av Juli kommer nytt lovforslag ut på høring og her blir det viktigere enn noen gang å kunne stå samlet og komme med konstruktive uttalelser.

Vi ønsker det skal være lave kostnader for å drifte SKFR. Det håper vi å kunne innfri ved å begrense møte og administrasjonsutgifter til et minimum. Vi ønsker heller å bruke ressurser på konkrete prosjekt som tjener medlemsklubbene. Men noen utgifter vil det naturlig nok være og landsmøtet satte følgende kontingenter for å bli medlem i Snøscooterklubbenes Fellesråd:

100,-    Støttemedlem/enkeltmedlemskap
400,-    Klubber med 0-100 medlemmer
1000,-  Klubber med 100-200 medlemmer
1500,-  Klubber med mer enn 200 medlemmer

Medlemskap tegnes ved å betale kontingent til 4285.17.45674
Husk navn på klubb eller navn på person ved betaling, samt kontaktinformasjon som mailadresse eller telefonnummer.

Her finner du nye Vedtekter SKFR og møteprotokoll LM-2014

Veileder til skilting/merking av løyper

Det aller første på programmet denne dagen var Statens vegvesen sin veileder for fysisk sikring av snøscooterløyper. Her fikk vi en presentasjon av første utkast og deltakerne kom med tilbakemeldinger på hva en slik veileder burde inneholde.

Statens vegvesen v/ Kristian Øvernes og Trygg Trafikk v/ Ketil Nystrøm presenterte foreløpig utkast til Veileder for fysisk sikring av snøscooterløyper.

Statens vegvesen v/ Kristian Øvernes og Trygg Trafikk v/ Ketil Nystrøm presenterte foreløpig utkast til Veileder for fysisk sikring av snøscooterløyper.

Etablering av snøscooterløyper er i seg selv en effektiv måte å forebygger ulykker på. De alvorligste ulykkene skjer utenom løyper, men det utelukker ikke at farlige situasjoner også kan oppstå i løyper. Arbeidsgruppa bestående av 2 fra Statens vegvesen og 2 fra Trygg Trafikk har sett på ulike fysiske tiltak for å hindre eller begrense ulykker. De har hentet inn erfaringer fra inn og utland for å se hva som virker best for å begrense skadde og drepte i snøscooterløyper.

Kristian Øvernes

Under sin presentasjon på SKFR sitt landsmøte fikk deltakerklubbene komme med innspill til hva som burde være i en slik veileder. Arbeidsgruppa ønsker fortsatt flere tilbakemeldinger på innhold. F.eks: er det noe som mangler? -Bør noe beskrives annerledes? -Bør noe tas bort? Dette er en mulighet alle klubber bør benytte seg av. Denne veilederen vil gi føringer for hvordan løyper skal merkes, skiltes og gjøres sikrest mulig, og veldig mange klubber vil få ansvar for dette. Det er i vår interesse at innholdet faktisk gir tryggere løyper og at tiltakskravene er overkommelige både gjennomføringsmessig og økonomisk.

Last ned Veileder og send dine tilbakemelding på mail til kristian.overnes@vegvesen.no innen 11. august.

Politikk og lovverk

IMG_0210Arve Lønnum, sekretær i SIF og Partner i advokatfirmaet Ræder spesielt knyttet til plan- og bygningsrett holdt et inspirerende innlegg om den politiske behandlingen de siste årene, hva regjeringen nå bør gjøre, og ikke minst hva kommunene bør gjøre. Konklusjonen er enkel og grei, planprosessene bør gå sin gang og kommunene kan i realiteten fatte vedtak om løyper ved å bruke plan- og bygningsloven (pbl) slik den er i dag. Det er bare ikke tillatt å bruke dem før motorferdselslovens (mfl) §3 er endret og åpner for tillatelse til kjøring med hjemmel i andre lover, og da altså pbl. Et rundskriv fra så langt tilbake som 1996 var gjeldende når DN i 2008 presenterte sitt ekstreme lovforslag. Det som er verdt å merke seg er at rundskrivet fortsatt er gjeldende og der står:

9.1 Motorferdsel i kommuneplan

For å sikre at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag ikke skal komme i konflikt med hensynet til viktige naturverdier, bør kommunen ta motorferdsel opp til behandling i kommuneplanen. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at en slik vurdering og markering av motorferdsel i kommuneplanen ikke har noen rettslig virkning direkte for motorferdselen, men kun har informasjonsverdi.

Plan- og bygningsloven kan ikke gi hjemmel for motorferdsel i utmark og vassdrag; det er det bare motorferdselloven/nasjonal forskrift som kan gi. Det er viktig at kommunen formulerer det som skal stå i en eventuell kommuneplan om motorferdsel på en slik måte at et klart framgår hva som er bindende regler og hva som kun er informasjon eller veiledning. Bindende regler som angis i kommuneplanen må i tilfelle ha hjemmel i motorferdselloven eller den tilhørende nasjonale forskriften, og det må vises til hjemmelen. Den nødvendige saksbehandling i forhold til motorferdselloven/forskriften må gjennomføres».

Det er derfor alt nå anledning til å vedta både kommuneplan og reguleringsplan med scooterløyper. Det teksten ovenfor omtaler som hjemmel til kjøring, er mer presist at en slik lovlig bruk etter pbl ikke ga (nok) rett til å kjøre pga forbudet i motorferdselslovens § 3 som bare gir rett til å kjøre så langt det er hjemlet i den loven.

Det dukker stadig opp spørsmål og problemstillinger til SKFR. De vi ikke vet svaret på skal vi gjøre vårt ytterste for løse. Departementet har svart oss på noen spørsmål vi samlet i forkant av landsmøtet bl.a dette med mulighetene for å fatte vedtak om snøscooterløyper med hjemmel i pbl nå som forsøket er avsluttet. De har, som dere ser, ikke samme oppfatning av rundskrivets betydning slik nevnt ovenfor. Vi gjengir spørsmål og svar her:

Kan departementet bekrefte at høringsnotatet som skal sendes ut i juli, slik som avsluttet og tidligere forsøk, bygger på at løyper for motorferdsel kan planlegges etter pbl, med den konsekvens at prøvekommunene og andre interesserte kommuner kan starte planleggingen etter pbl. Slik planlegging anser vi allerede hjemlet i pbl og viser til rundskriv T 1-96 fra Miljøverndepartementet.

Dette rundskrivet ble lagt til grunn som uttrykk for gjeldende rett også av Direktoratet for Naturforvaltning da det fremmet sitt forslag til ny lov om motorferdsel i utmark. Etter det er det kommet ny planlov, men den kan bare ha som konsekvens at arealkategoriene og sosi-kodene som benyttes, må være i henhold til den nye loven. Kan departementet bekrefte at kommunene som nå fortsetter eller begynner planlegging av løyper etter pbl, skal benytte pbls SOSI-kode 1164 (som i forsøket)? Vi er innforstått med at hvem som kan benytte løyper planlagt etter pbl, fortsatt reguleres av motorferdselsloven inntil den endres slik at planvedtak etter pbl også blir en hjemmel til kjøring (unntak fra det alminnelige forbudet).

Svar: Høringsbrev skal etter planen sendes ut medio juli. Forslagene vil ligge tett opp til forsøksordningen, det vil si at kommunene vil kunne etablere løyper etter arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Det er ikke noe i veien for at kommunene fortsetter planleggingen de evt allerede er i gang med, men de kan ikke treffe noe endelig vedtak om snøscooterløyper før Stortinget har vedtatt lovendringer og disse er i kraft – og forutsatt at kommunenes prosess og vedtak er i samsvar med de endringene Stortinget vedtar.

Spørsmålet om SOSI-koden må vi sjekke nærmere og komme tilbake til.

Miljødirektoratets informasjonsside på miljokommune.no, hvor veilederen for etablering av snøscooterløyper slik forsøket åpnet for, er lagt ned. Etter departementets pressemelding vil kommende lovendringen ligge tett opp til forsøksordningen. Burde ikke da disse sidene ligge åpne som en veileder fortsatt?

Svar: Informasjonen som lå på miljøkommune.no var knyttet til forsøket. Vi ser at denne informasjonen likevel kan være til nytte for kommunene som velger å fortsette planleggingsprosessen. Den vil derfor trolig legges tilgjengelig på nettsiden igjen.

Miljødirektoratet skulle ha en støyveileder klar for en stund siden, vil denne bli ferdigstilt slik at kommunene skal følge denne i planprosessen?

Svar: Støyveilederen, som var utarbeidet i anledning forsøket, vil trolig legges ut på miljøkommune.no sammen med den øvrige informasjonen som var knyttet til forsøket.

 

Det har skjedd mye i forhold til lokal forvaltning av snøscooterløyper over mange år. Vi håper og tror at den brede enigheten på Stortinget om å endelig endre motorferdselloven skal gi positivt utslag for kommunene, innbyggerne, snøscooterkjørerne, næringslivet og tilreisende i utmarkskommuner over hele Norge. Vi skal gjøre alt vi kan og håper du, og din lokale klubb, vil bli med på laget. Avslutter her med et hyggelig bilde fra lørdagskvelden:

De som ble igjen etter møtets slutt spiste en bedre middag på hotellets restaurant. En meget hyggelig avslutning på landsmøtet 2014

De som ble igjen etter møtets slutt spiste felles middag. En meget hyggelig avslutning på landsmøtet 2014