Nyheter

16.08.2013: Svært ulike uttalelser fra fylkesmenn

Det er tvilsomt at søknadene knyttet til snøscooterløyper vil bli behandlet likt ifølge uttalelsene som nå er kommet fra fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Oppland. De uttaler seg så negativt og unyansert i forhold til de andre at vi vanskelig kan tro på likebehandling på tvers av fylkesgrensene.

Da vi fikk tilgang til de første innkomne høringsuttalelsene, var det Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som utpekte seg som meget unyansert. Fylkesmannen gikk regelrett imot det regjeringen har bestemt og refererte kun til negative sider av saken. Da Fylkesmannen i Oppland hadde fått sendt inn sin uttalelse viste det seg at også denne var skrevet som et protestbrev mot regjeringens politikk. Holdningene fra de 2 fylkesmennene vil mest sannsynlig sette kjepper i hjulene for en saklig og rettferdig behandling etter regjeringens intensjoner med forskriftsendringene og den nye forsøksordningen.

Høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Oppland

Vi i SKFR skrev følgende kommentar etter å ha lest fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin høringsuttalelse:

Unyansert fylkesmann

Det pågår nå en høring om endring av forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark. I tillegg inviteres distriktskommuner til å delta i ett nytt forsøk med lokal beslutningsmyndighet for snøscooterløyper. De politiske partiene har forskjellige meninger og vår påvirkning skjer gjennom stemmeseddelen.

Noen vi ikke kan stemme på, er fylkesmenn. Statens representanter på fylket som skal se til at «grunnleggende prinsipper som likebehandling blir fulgt», i følge deres egne hjemmesider. Man skulle tro at Nord- og Sør Trøndelag i alle fall da endte opp med nokså likt syn i høringen, men der tok jeg grundig feil. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skriver: «er i utgangspunktet positiv til framlagte forslag» og legger vekt på positive økonomiske virkninger, styrket næringsgrunnlag og bosetting i flere utkantkommuner. Uttalelsen er nyansert med fokus på fordeler men også på de utfordringene som vil komme.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (heretter FmST) er mot hele forslaget og skriver: «er generelt kritisk til en utvikling som innebærer at alminnelig turkjøring med snøscooter kan bli godkjent i særskilte løyper..» og «prinsipalt anbefale at det ikke iverksettes en slik utvidet forsøksordning.» I tillegg hevder FmST at fornøyelseskjøring bør foregå på «godkjent bane».

FmST er bekymret for at stimulering til fornøyelseskjøring vil få negative konsekvenser for det allmenne friluftsliv, folkehelse og dyreliv. Hovedmålet for forsøket er ifølge høringsbrevet fra MD nettopp å kartlegge konsekvensene for friluftsliv, folkehelse og naturmangfold.

FmST viser til det forrige forsøket der 7 kommuner fikk beslutningsmyndighet over snøscooterløyper og referere helt riktig fra NINA-rapporten at snøscootertrafikken i omfang samlet sett ikke ble redusert. Det vesentligste poenget nevnes ikke; sluttrapporten (NINA rapport 90) konkluderte med at løypene hadde en kanaliseringseffekt, og at kjøring i sårbare områder hadde blitt redusert. Ei heller nevner FmST at beboere i kommuner uten scooterløyper var mer plaget av støy enn i forsøkskommunene. At saksbehandlingen ble mer demokratisk, var heller ikke verdt et ord. Hverken åpenbare miljøforbedringer i sårbar natur eller demokratihensyn betød noe for FmST.

Til sist i uttalelsen mener FmST at for å beskytte områder burde kommunene begrense anledningen til motorferdsel etter § 3.e i nasjonal forskrift. Dette er paragrafen som åpner for preparering av skispor og skibakker for allmennheten.

Når en fylkesmann høres om en ordning som regjeringen har bestemt, skulle man tro uttalelsen gikk på hvordan regjerningens ønske best kan iverksettes. FmST mener altså først og fremst at regjeringen har feil politikk, og begrunner det på en saklig sett helt unyansert måte. For alle oss som er opptatt av å få til motorferdsel på snø der det skjer på en skånsom måte, er det vanskelig å ha tillit til en fylkesmann som har tatt et så til de grader radikalt forhåndsstandpunkt.

Vi forutser flere usakligheter fra FmST som dessverre får en viktig rolle i forsøket. Det burde her oppnevnes en settefylkesmann, en med et mer nyansert syn som f.eks fra Nord-Trøndelag.

Erik Kirkvold – Snøscooterklubbenes Fellesråd

13.08.2013: Søknadsfristen for å bli med i forsøksordningen nærmer seg

Vi anbefaler alle interesserte å undersøke om deres kommune har søkt.

1. September er satt som frist for kommunene til å søke om deltakelse i forsøksordningen. Skulle ikke din kommune ha søkt så er det ikke for seint ennå, men ofte tar det tid å få saker gjennom politisk så her haster det. Snakk med Ordfører eller andre politikere i din kommune og forsikre deg om at søknad i det minste blir tatt opp til votering.

08.08.2013: Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper

Regjeringen lovet i Soria Moria ll en fullføring av gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark. Dette har blitt etterspurt en rekke ganger men ingenting har skjedd før nå i vår.

Etter folkemøtet snøscooterklubbene i Selbu og Tydal arrangerte på Stjørdal 26. Oktober 2012 har ting begynt å bevege på seg. Veldig sakte men tross alt noen skritt framover. Regjeringen varslet 13. mars at et forslag til forskriftsendring og en ny runde med forsøkskommuner skulle komme ut på høring. På landsmøtet for USS 11. april lovet Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at høringsbrevet skulle komme om 1-2 uker. Ingenting skjedde men under vårt andre store folkemøte, den gang i Vinje i Telemark den 24. mai, fikk vi høre at Miljøverndepartementet var ferdig med sitt arbeid og høringsbrev skulle publiseres 30. mai. Endelig kom forslaget og det kan du lese her.

Snøscooterklubbenes Fellesråd leverte også sin høringsuttalelse til den nye forsøksordningen om motorferdsel i utmark. Konklusjonen er at tross all den tid det har tatt å komme dit regjeringen er idag bunner det bare ut i nok en forsøksordning som ytterligere vil forskjellsbehandle kommuner i Norge. Alle høringsuttalelsene finner du her, og Snøscooterklubbenes Fellesråd leverte følgende:

Miljøverndepartementet

postmottak@md.dep.no

Tydal, 27. juni 2013

Høringsuttalelse til forslag endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordningen med etablering av snøscooterløyper

Det vises til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 30. mai 2013. Snøscooterklubbenes fellesråd (SKFR) er en samlende forening for snøscooterklubber som driver frivillig arbeid rundt om i kommunene. Vi har fokus på forebyggende tiltak i forbindelse med sikkerhet og holdninger blant våre medlemmer. SKFR vil komme med følgende uttalelse:

Innledning

Da regjeringen i Soria Moria II lovet å fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, hadde vi ikke forespeilet oss nok en forsøksordning. Vi mener ordningen med kommunal forvaltning av snøscooterløyper er utprøvd i tilstrekkelig omfang både geografisk og tidsmessig. Erfaringene fra forsøket og fra vårt naboland Sverige har vist at denne muligheten bør alle norske kommuner ha.

Generelt om forslaget

I forslaget utsendt på høring fra Miljødepartementet er det flere punkter som ikke samsvarer i forhold til det kompromissforslaget regjeringspartiene presenterte 14.mars d.å. og uttalelser fra stortingsrepresentanter i stortingsdebatten den 21. mars der blant annet Lars Egeland uttaler: muligheten til å lage løyper inn i det svenske løypenettet – ikke for å jage turistene over til Sverige, men nettopp for – etter spørsmål fra grensekommunene – å kunne lage et turisttilbud også i Norge. Det er lite som tilsier at grensekommunene vil få mye å tilby sine svenske turister slik forslaget er formulert i dag. Her må kommunene ha anledning til å opprette løyper som er tilgjengelig i hele kommunen, det er ikke hensiktsmessig å ha tilførselsløyper der enkelte av kommunens innbyggere må laste snøscootere på bilhengere å kjøre flere mil til utgangspunktet. Tilførselsløypene må kunne kobles sammen med eksisterende løypenett i grensekommunen som f.eks isfiskeløyper.

Det forundrer SKFR hvor mange regimer for regulering av motorferdsel i utmark det her blir lagt opp til. Vi får nå Finnmark og Nord-Troms sine særegne regler, dispensasjonsordningen om nyttekjøring i alle kommuner, åpning for næringskjøring i alle kommuner med foreløpig ubeskrevet utførelse, tilførselsløyper i grensekommuner med fylket som beslutningsmyndighet og forsøkskommuner med åpne løyper for allmennheten med kommunal beslutningsmyndighet. Veldig tungvint og uoversiktlig som krever unødig ressursbruk i motsetning til en generell åpning for snøscooterløyper med kommunalt sjølstyre.

Antallet forsøkskommuner er satt til 40 etter et kompromiss fra regjeringspartiene. SKFR er uenige i at det skal være et tak for antall kommuner. Her bør heller de kommunene som ønsker å delta komme med på grunn av gode søknader og ikke bli ekskludert fordi «kvoten» er full. Det må i hvert fall kreves at de 40 kommunene som blir valgt forplikter seg til å prøve ut snøscooterløyper i sin kommune. Vi vet fra det tidligere forsøket at lokal forvaltning ikke nødvendigvis vil bety at samtlige kommuner benytter seg av dette, så det trenger vi ikke ytterligere forskning på. Her må det være av interesse at ordningen med åpne løyper blir utprøvd i størst mulig grad.

Det er bra at flere kommuner nå får muligheten til å etablere åpne løyper men konfliktnivået med fortsatt forskjellsbehandling av relativt like kommuner kommer til å øke med det som vil virke som en tilfeldig utvelgelse. Det må komme tydelig frem hva som er lagt til grunn for hvorfor en kommune er tilgodesett forsøkskommunestatus fremfor en annen.

Alle kommuner som ønsker samarbeid med nabokommuner bør få anledning til å legge løyper over kommunegrenser. Ved å kunne benytte hverandres løyper vil etterspørselen for antall kilometer løype i hver enkelt kommune minske. Bruk av naturen må sees uavhengig av kommunegrenser og belastningen blir mindre ved å få til et samlet løypenett i flere kommuner mot å ha små biter her og der, det vil føre til unødvendig konsentrert trafikk på små områder.

Formålet i forsøket om virkningen av åpne løyper i mer befolkningstette områder blir selvmotsigende med tanke på at bare kommuner i de distriktspolitiske virkeområdene får anledning til å søke. Her må alle som har gode argumenter for deltakelse stille likt.

Grensekommunene burde få anledning til å vedta tilslutningsløyper over til Sverige selv og ikke Fylkesmannen etter forslag fra kommunene. Tiden er knapp og Fylkesmannen vil vanskelig kunne behandle søknadene hverken tidsmessig eller saklig i forhold til intensjonene. Det er også de lokale hensyn som må ligge til grunn for tilslutningsløyper på lik linje med åpne løyper i forsøkskommunene, vi ser derfor ingen grunn til at beslutningen ikke skal ligge hos lokalpolitikerne.

Grenseovergangene må kunne legges der det er best egnet i forhold til andre interesser og ikke etter hvor offentlig veier går. Vi antar det er tollmyndighetenes bekymring om kontrollmuligheter som er lagt til grunn og vil dermed påpeke at det finnes andre grenseoverganger uten tollstasjoner, at svensk tollvesen har kontroller ute i snøscooterløypene og at norsk tollvesen kontrollerer båttrafikken ute på sjøen, ingen krav til spesielle passasjer over grensen der. Dette vil fungere også på fastlandet med merkede traséer over grensen.

Løypene må selvfølgelig legges i de områder som er best egnet for dette og der de er til minst mulig konflikt med andre interesser. Enkle installasjoner som små bruer og hogst av mindre vegetasjon må tillates for å kunne ivareta sikkerhet. I verneområder hvor det allerede finnes betydelige tekniske installasjoner som kraftlinjer og skogsbilveier burde det også være anledning til å legge løyper der så lenge de følger installasjonen. Det kan i mange tilfeller være et mer skånsomt alternativ mot å legge løypene rundt.

Avstanden fra løyper til tekniske installasjoner må heller ikke slavisk følge grensen på 3 km da det i mange tilfeller kan være mer hensiktsmessig å legge løyper i områder som ligger i soner 3-5 kilometer i fra installasjonene. Snøscooteren etterlater seg ingen spor i terrenget når snøen er forsvunnet og er i så måte godt miljømessig tilpasset. Det er liten tvil hvem som kjenner de lokale forholdene best og løypene bør legges i områder hvor lokalpolitikere finner det forsvarlig og ikke etter fargene i et INON-kart.

Avslutning

SKFR synes hele saken har dratt ut i det uendelige, men når høringsrunden først kommer er det uvanlig kort høringsfrist. Det burde være mulig å få dette gjennomført med vanlig høringsfrist. Et minimum burde være begrunnelse for hvorfor det i dette tilfelle ble under 4 ukers svarfrist.

Når det gjelder evaluering av forsøket er det viktig at de lokale snøscooterklubbene tar del i dette.

Med vennlig hilsen Snøscooterklubbenes Fellesråd

Erik Kirkvold – Leder